Strawberry fields forever

Idag er alt galt.
Jeg er i et oppriktig dårlig humør.
Jeg er lei av Norge.
Og nå kom jeg på at det snart er Vææælentains day og nå ble jeg jaffal sur.
Her er et bilde fra nyttårsaften 2006.

Hva har det med saken, sier du?

Jo det skal jeg si deg. Jeg var sur da, og jeg er sur nå.

Du vet hvordan jenter ofte sitter sammen i par og snakker om ting som skjedde i helga?
Og så omhandler det gjerne gutter, og så snakker de høyt og fniser og ler og er teite og sier ting guttene ikke skal høre.
WELL.
Jeg glemte at gutter har ører.

Kjenner jeg får nervøsitetsutslett på armen.

Idag, mandag, stod jeg opp kl 12.00. Kritisk for en mandag.
Det startet med at alarmen ringte  08.00. Jeg begynte å grine og tenkte at det faktisk ikke går å komme seg på forelesning. Så jeg tok kvelden igjen.
Så ringer Sara og lurer på om jeg har sett nøklene hennes. Svaret er nei. Sovner igjen.
Så ringer Jossan og lurer på om jeg har sett nøklene hennes. Svaret er nei. Sovner nesten.
Så får jeg melding av Synnøve som forteller meg at forelesningen jeg ikke stod opp til, var avlyst på grunn av sykdom.
Sovner sykt fornøyd.

Lørdag var gøy, med et par deiligteite innslag.
Bursdagsvors hos Synnøve, for Maria. Det var fint og vi danset og spiste kake og drakk og sang og Øystein og meg framførte hele Queens “Don’t stop me now” for alle og de elsket det såklart. Kjørte igjennom alle våre favourite dancemoves; faxmachine, pepperkverna, gressklippern, handlevogna og vannsprederen for å noen.
Tok turen til byen, mot TigerTiger, (ikke le) fordi vi stod på VIP-liste der (ikke le) og da kom gratis inn og jeg har aldri vært der før. Så har det seg sånn at gjestelista stenger 00.00, og du kan jo gjette om vi kom på tida.
Det ble Amplifier, som jeg aldri har turt å prøve på, og kvelden ble fin da hele nabovorset med alle de fine kom. Bortsett fra Morten som hadde tatt en tidlig kveld.. La meg klokka 0700 og våknet klokka 1000 og her ligger grunnen til at jeg falt i koma i dag morges.

Søndag var en perfekt søndag. Jostein, Ole, Morten, Kristin og meg spiste frokost og alle så slitte og kjørte ut. Akkurat sånn det skal være. Pizza og junk hele dagen og kvelden, Boondock Saints og Zoolander.
Nå er det mandag, og jeg orker ikke ei ny uke.

 You think that you’re too cool for school, but I have a newsflash for you Walter Cronkite… you aren’t.

I disse tider er det mye snakk om festival-sommeren som kommer, og kampen om bandene mellom Hove og Quarten. Spænane.
Foreløpig ligger det vel an omtrent sånn som dette:

Hove gikk ut i los medios med navn som:

Slayer
Amy Winehouse
120 days
She said destroy
1990s
for å nevne noen.

Imens Quarten på sin side:

Bare Egil Band
Black Debbath
Hurra Torpedo
Reidar Roses Orkester

Velvel, Quarten kjører på med norske navn, men det virker som det liksom skal være noe taktisk over det hele. Jørgen Skauge sier at de skal utlyse de nye artistene etter når de skal spille under festivalen. Vi får nå se. Heia Sørlandet uansett. VOIVOI!

Personlig holder jeg en liten knapp på Roskilde Festivalen som har sluppet navnet:

Men uansett hva det blir så er det LOVE LOVE LOVE med festivalfeeling:

Idag når jeg satt på lesesalen (…), kom jeg over en vittig tegning på pulten min. Fniste høyt på stille lesesal fomfg!!!!! Tjehehe.

I love laundry. Husker dere det albumet til Shakira som het noe med Laundry? Laundry Service tror jeg det var. I stunder som dette lurer jeg på hvorfor jeg husker sånne åndssvake ting som dette, og heller ikke ting som betyr noe. Som her om dagen da jeg påpekte til Ellen at musikkreporter og Idol-dommer Tor Mildes yndlingssang er Michelle av The Beatles . Akk o ve.

Latter til alle:
Idag har Maja vært på JÅGA. Jess det stemmer. For dere som kjenner meg (kanskje litt for godt) vet at jeg er utrolig, umenneskelig stiv. Her om dagen sa jeg til Jostein at ” Det er jo fysisk umulig å stå med rette bein og så rekke ned i bakken.” Da sa han “Det er lett!” og beviste dette, og føyde også til at han kan (kunne) gå ned i både gutte- og jentespagaten. (…)
Anywhoo:
Det var qlt! Skal innrømme jeg nesten holdt på å le mæ ihjæl da hun først begynte, med “body and mind combined” og slikt, but it does actually make sense.
Snart er jeg bendy like a little kitten;);););););););) ?

Ps: Den som deiligkvalmen på bildet tar heter KRIGER 2, og den er jeg så jææla god på.

Pps:

8. Slanke meg til jeg veier 0 kilo, slik at det ikke blir lagt noen vekt på snøen, ergo: ingen lyd.

Som nevnt tidligere, har jeg et aldri så lite problem med det kvite laget som legger seg over Noreg for tida.
Og som sikkert flere tenker, var nr3 greiest og mest praktisk. Men hva skjedde idag? JO:
Jeg løp ned trappa, og trykket PLAY sekundet før jeg tråkket ut i døden. OG SÅ ER DET IKKE MER BATTERI PÅ iPODEN. Takk, Apple, for at batteriene deres suger.

Men ellers, var denne Herrens dag en ganske bra dag. Egentlig veldig fin!
- Brukte ikke tre timer på å stelle meg, spise frokost og å komme meg til Blindern. (I motsetning til de alle fleste andre dager.)
- Satt meg på lesesalen, og: leste.
- Skjønte to ord av spansken.
- Spiste en Dagens på Frederikke.
- Trenings! Merket nesten ikke at det er tusen måneder siden sist engang!
- Forelesning. Jeg liker det.
- Einar og Ellen og middag og Johnny Vang.
- Flybilletter til Barcelona! Sånn halvveis. Mer om det senere.

Ok. Skal ikke nekte for at jeg er blitt addicted to Siggelicious.
Er inne tusen ganger daglig og elsker alle moteinnleggene og alt. Og at hun elsker samme type sneakers som meg.
Så SKO:
Her om dagen tok jeg turen til Sole Serivce og fant verdens deiligste vintersko. Ullfór i heila driden. Og så ble det selvfølgelig et par klassiske Adidas. Man kan jo ikke stå imot, de passer til alt, er freshe, og går aldri av moten.

Shoes!

Her om dagen fikk jeg verdens feteste tskjorte i postkassa. Men har en følelse av at jeg er den eneste som egentlig syns den er vittig, fordi jeg er den eneste som faktisk tar pointet. (Eller kanskje den ikke er noe vittig, det er bare meg som ahr suge-humor og er obsessed med Friends..)
Har du sett den Friends-episoden (merker jeg refererer til Friends-episoder alt for ofte) hvor Ross og Rachel har slått opp og skal levere tilbake hverandres ting? Og så sier Ross at han vil ha tilbake tskjorten som Rachel sover i, og som egentlig er hans. Og så blablablabla, og så avsluttes det med at Ross tar og sier: ” Now if you will excuse me, I´m gonna go and relax , in my favourite shirt!

Så, for deg som ikke tar an: Frankie Goes To Hollywood var et deilig band på 80tallet som kom med verdens deiligste (ekleste) sang: Relax (don´t do it.)

Enjoy.

 Jeg har et problem. Også kjent som snø. Ikke misforstå meg, snø er moro, og nydeligt å se på. Bare ett problem:

Du vet den lyden som kommer når man går på/i snø? En slags knitring, om man kan kalle det det, som oppstår når skoen treffer det hvite grunnlaget. 
Denne lyden dreper meg. Den tar bostavelig talt livet av livsgnisten min. Jeg får frysninger gjennom hele kroppen og opp til hjernen, som slutter å fungere for den vil heller dø momentant, enn å leve ett sekund til med denne lyden. Slutt å bevege dere! roper hjernen min til beina mine. Men beina vil ikke høre, for de vet at man har ting man må rekke, og strengt tatt har jo ikke bein  ører, så de bryr seg ikke så veldig mye. Så de fortsetter å gå.
Så valgmulighetene er:

1. Kutte av seg ørene og leve et liv uten audio.

2. Flytte til et sted hvor det aldri snør.

3. Alltid gå med musikk på ørene, så jeg ikke hører lyden.

4. Synge drithøyt hele tiden, så jeg ikke hører lyden.

5. Gå barbeint.

6. Holde meg inne til mars.

7. Sy fast ovner under skoene, så snøen smelter, ergo: ikke lager lyder.

Forslag mottas med takk.